Den uheldige engerdøl satt vest og kunne bivåne hvordan motparten meldte seg opp i en utgang, 4 sp fra syds hånd. Paret var over middels interessert i teori, noe som førte til at hver gang de åpnet 2 ru rant det over av opplysninger fra den andres munn. Annonsering av meldinger, som forbundet hadde lansert siste året, var nå så sin sak, men for NS ved dette bordet kunne det noen ganger virke til at de talte i tunger når annonseringa fant sted. Vår uheldige venn prøvde å få med seg essensen av nords 2 ru-åpning: Svake kort, 5-6 korts major. Syd hadde krevd, og litt senere var han som sagt i utgang i spar.
Med gode motspillskort i alle sidefargene burde trumf være et greit utspill fra vår venn den uheldige engerdølen, men som normalt var hadde han kreative tanker i hodet; noe som ledet frem til en liten hjerter ut. I utgangspunktet var jo spillet dødt, ihvertfall med trumf ut. Men med hjerter ut var de allerede et stikk nærmere målet. Spillefører la hj-8 fra bordet, mens makkers 10-er i øst krevde knekten fra spillefører.
Syd vant på hånda og spilte i vei kløver-2. Den uheldige engerdøl tenkte ikke nøyere på det; han stakk opp med dama for å sikre seg at det ble snudd til trumf. Ånei, han gjorde ikke feil to ganger på hverandre, såpass sjølinnsikt hadde han. Eller?
Syd var en listig spiller, og gikk nå i boks. Den uheldige engerdøl skjønte lite av denne uthalinga av tid. Var det bet så var det bet, og nå var det lagturnering, så overstikket var vel ikke så viktig å gnu på? Endelige kommer syd til en konklusjon og begynner å spille spar. Alle sammen. Og nå ble vennen vår mer klam om nebbet; hva skulle han kaste unna, hva skulle han beholde?
Vår venn spilte seg ned til følgende stilling:
Rullgardin gikk nå ned for alvor for vår uheldige venn. Spillefører gikk i boks, og vår venn i vest visste så meget vel at hvis det nå kom liten ruter var han innspilt og måtte spille opp igjen til favør for spillefører.
Endelig kom så nådestøtet. Fra bordet kom en liten ruter. Den uheldige engerdøl kunne enda en gang legge stein til sin egen grav; var det ikke likt seg, han var helt sikker på at ingen andre par i klubben kunne produsere en slik spilleføring. Ja, visste egentlig syd hvilket kupp han var i ferd med å utføre?
Men ruteren fra bordet lå ikke lenge før makker i øst hadde våkna! Med et klask lå ruter-esset der og smilte. Like fort som den uheldige engerdøl hadde gravd seg ned i svarte tanker og depresjoner var han nå i en euforisk lykkerus. Tror du ikke makker var i ferd med å utføre et fullendt "Crocodile Coup". Det gjorde seg bedre på engelsk, syntes den uheldige engerdøl, men kuppet hadde jo navn etter hvordan en honnør kunne sluke en annen, til favør for de som utførte kuppet.
Øst tok også for ruterdame, og den uheldige engerdøl kunne nå bare kaste det samma som spillefører. Når kløver kom i vri var beta uansett et faktum.
Så var det vel egentlig slik det ofte var, sjøl om det sjeldent kom til uttrykk; den uheldige engerdøl ble redda av makker. Igjen.