Den uheldige engerdølen var som mange andre lite imponert over den stadige effektiviseringa i Posten. Nå var det post et par-tre dager i uka, og ellers lite. Skulle du sende eller ta imot ei pakke så må du først kjøre flerfoldige mil til nærmeste "Post-i-butikk". Løsninger som virker "smarte og kundevennlige" i mer tettbebygde strøk fremstår som hinsides all service her ute i periferien.

Til stadighet opplevde han da også at pakker var feilsendt. Siste nytt på den fronten var det forrige nummeret til "Bridge i Norge". Dette hadde gått flere uker på overtid, og han hadde selv lagt ned en god del arbeidstimer som privat-etterforsker for å finne ut av mysteriet. Tilslutt hadde han endt opp med et telefonnummer til ei eldre dame i Sander nedi sørfylket. Han hadde ringt og spurt om hun hadde BIN, hvorpå hun hadde blitt fly forbanna; "Hvordan våger du å spørre en dame i min alder slike spørsmål??!! Jeg har da vel ikke noe BIN!"

Det er allikevel med viss munterhet han forteller historia ved bordet. Han har akkurat satt seg til ny runde og er i godt humør. Motparten ved forrige bord klarte ikke finne en "opplagt storeslem", og det måtte bli en fin sluttsum fra et slikt spill. Inn til ny runde møter han så et hyggelig makkerpar, hvorav den ene hadde en slags hobby med å samle postnummere rundt om i det langstrakte landet vårt. Når denne motspilleren så får høre historia om den feilsendte pakka til Sander uttrykker han: "Sander, ja...? Mon tro, har ikke det postnummer 2140? Pussig, det jo scoren vår fra sist runde!"

Vest åpnet i 2 NT, og makkerparet hadde avtalt 3 sp som søk etter minor. Når kløver så var avtalt var veien kort til 7 kl, og en enkel hjemgang. "7NT står på skvisen, forresten, syd klarer ikke holde både spar og ruter mot slutten", opplyse den uheldige engerdølen om, for ikke helt å miste ansikt. Ja, det var jo faktisk ganske godt gjort å nå frem til storeslem i minor, men det kunne ikke nevnes for høyt.

Så får den uheldige engerdøl denne given for hånd:

Han har en enkel pass, og syd åpner med 1 hjerter. Makkeren i vest drar frem en kunstig melding, 2 hjerter, som viser 5-5 i spar og en minor. Nord krever til hjerterutgang med 2 NT. Den uheldige engerdølen i øst lar seg ikke pelle på nesen, og ikke minst i slike soneforhold skal stampen alltid vurderes. Han drar derfor frem den tredje kunstige meldinga i dette meldeforløpet; 4 NT. Dette må be makker om å velge en minor å spille i.

Syd er heller ikke ferdig, og kliner til med 5 hjerter. Og nå tar det helt av - den uheldige engerdølen i øst ser til sin store fortvilelse at makker i vest graver i meldebunken som om det var et kartotek over tidligere straffedømte. Frem på filten fyker 6 ruter, og nå reiser nord seg bokstavelig og denger røde doblingslapper i bordet! NÅ MÅ NOK VÆRE NOK!

Og nord har god grunn til å si i fra hva denne mener om dette meldingsforløpet:

Hjerter ut til esset og kløver opp igjen til østs ess. Nå tok spillefører til å ta ut trumfen....og ikke lenge etter kan de notere intet mindre enn 10 dobla bet!

I all viraken piper det så i den uheldige engerdølens mobil, med SMS fra Posten:

"Posten beklager på det sterkeste, men vi har nå lokalisert ditt magasin "Bridge i Norge" til en posthylle i 2600 Lillehammer. Denne kan hentes i Post-i-butikk i gågata."

Makkeren i vest på sin side sjekker beskjemmet bak på doblingslappen for å dobbeltsjekke om motparten har notert seg rett score, men må med beklagelse i stemmen medgi: "Sorry makker, det ble......"

"Ja, jeg vet", avbryter den uheldige engerdøl: "Det ble vel 2600 Lillehammer...."

Årets klubbmestere for par, Svein Ove og Geir, utnyttet premien sin med fri deltagelse i Femund Bridgefestival (gjaldt én av dagene). Gutta har nok hatt bedre flyt tidligere enn i helga, men i akkurat dette spillet fikk de ut potensialet sitt:

6 NT i øst var en populær endestasjon for de fleste, ikke uforståelig med 32 poeng seg i mellom. Det er allikevel akkurat i grenseland, og selv om du finner både ut av kløveren og ruteren så har du bare 11 stikk.

Svein Ove satt også øst og skulle spille 6 NT. Syd startet med liten ruter ut, så det starter godt. 10'eren tar med seg dama, og stikkes med esset. Når han også velger å ta kløver konge og deretter kløver til esset, så finner han også ut av denne fargen uten taper.Svein Ove fortsetter med å ta for resten av kløverstikka, og syd må tenke på hva han kaster unna. Ett par små rutere virker greit, og hjerter 3 følger på den siste kløveren.

Nå begynner det å visualisere seg en fin variant for Svein Ove. Han tar nå også for seg tre sparstikk og de siste to ruterne. Syd er dermed eliminert og sitter i sluttspillet med tre kort igjen, med KJ8 i hjerter.....

I bordet ligger tre hjertere, nord har knekten i spar og sine to hjertere, og på hånda har Svein Ove AQ5. Liten hjertere kommer fra bordet, nord følger med 7'eren - og nå gjør Svein Ove alt rett når han følger LITEN fra hånda! Stakkars syd må stikke med hjerter 8, og deretter spille opp igjen mot østs AQ!

12 stikk var ren topp.

Med ruter ut vinner denne varianten alltid frem - eller?

Mon tro hva som skjer hvis syd i stedet for hjerter 3 hadde kvittet seg med hjerter 8.....? DET hadde vært motspillet sitt, det!

Søndagen var en usdevanlig artig dag for meg og makker. Det er sjelden man opplever slik glid, og vi opplevde vel sjøl at det eneste vi gjorde var å spille helt normalt; og at poengene ramla inn runde for runde. Og det er vel kanskje noe av poenget - sørge for å gjøre færre feil enn motparten.

Etter en lang dag er det lett å miste konsentrasjonen. Frank holdt spiriten oppe helt inn mot siste spill, og her briljerte han virkelig:

Frank dobler over østs ruteråpning, og vest lander det hele i 1 NT. Her var ikke kontrakta i fare, men i parturnering er det poeng å hente i hvert eneste stikk.

Jeg spilte ut liten spar fra nord, til kongen og esset. Vest seiler hjerter knekt til dama hos Frank, som vrir spar til mi dame og ny spar til vests knekt. Spillefører har nå 7 stikk, og kan få til noe ekstra i kløver med heldig kløversits. Samtidig "vet" spillefører at Frank har AQ på rygg bak kongen i kløver, gitt doblinga. Inne på spar i fjerde stikk fortsetter spillefører med to nye hjertere. Frank har nå igjen en spar, samt sine seks opprinnelige minorkort.

Spillefører går i boks og legger en slu plan. Han spiller ruter konge og deretter en ruter til esset. Håpet er at Frank skal sitte igjen med ruter dame, bli innspilt på denne og måtte spille kløver opp igjen fra AQ. Men Frank har andre planer! Han spiller nemlig ruter dame i andre ruter-runden, og unngår dermed innspillet! Spillefører gir håpefullt bort stikket til Frank (han kan ha hatt Qx i ruter opprinnelig), men Frank tar for sparstikket sitt og frir seg med sin siste ruter. Vest kommer inn på ruter ess, tar sitt siste hjerterstikk, men må så avslutte med kløver til Franks AQ.

7 stikk kontra 8 stikk svingte med 11 poeng, og var dermed et av mange bidrag til søndagens seier.