"Knøkten" ønsket å være ei klubbavis FOR medlemmene, og laget derfor en spørreundersøkelse som skulle gi svar på i hvilken grad medlemmene var fornøyd med avisen. Engerdølsk nok var alle svært fornøyde og ønsket ingenting annerledes. Bortsett fra én!

Det er vel utenfor regelverket å presentere enkeltresultater fra slike statistisk tunge spørreundersøkelser, men i og med tidens tann vel tar bort alle spor om hvem svareren av undersøkelsen kan være tar vi denne redaksjonelle sjansen. Klager kan tilsendes PFU.

Det begynner ydmykt nok i første spørsmål, "Hvordan er konvensjonsforklaringene og systemoppbygningen i forhold til ditt bridgenivå?". Her er det med enkle og selvsikre pennestrøk krysset av for "For lett". Hvilket det også kanskje var? Svareren av undersøkelsen har da heller ikke diskutert noe av avisas konvensjoner eller systemartikler med sin faste makker, kan vi lese av det andre spørsmålet. Men han synes det er passe med systemstoff i Knøkten, så helt håpløs var vel ikke avisa?

Naturlig nok, ettersom det her må være snakk om en betydelig ekspert, er "squeeze" (merk deg den korrekte, engelske skrivemåten") noe denne svareren vil ha mer av klubbavisa.

Knøkten kjørte sin egen meldeduell, denne fikk stor plass i klubbavisa og engasjerte klubbens medlemmer på artig vis (kanskje noe å ta opp igjen, Geir?). Svareren til skjemaet jeg her viser til svarer som kommentar til meldeduellen: "Gøy, men jeg har for svarte ikke fått meldt."

Den ydmyke svarer kunne dog ha tenkt seg å skrive i Knøkten, uten at jeg egentlig har inntrykk av om han/hun noen gang fikk anledning til dette.

Tilslutt i undersøkelsen kommer det spørsmål om noen av medlemmene har idéer til videre utvikling av klubbavisa, og det er her skjemaets svarer topper seg sjøl:

"Det er et stort problem at redaktørens makker blir hengt ut i tide og utide!"

Veldig hyggelig å se at innsenderen av dette spesifikke skjemaet har så omsorg for makkeren til redaktøren....

Denne er hentet fra "Knøkten, 1/99", og viser at kortas størrelse absolutt ikke har endret seg selv om teknologien har tatt over givinga. Det vil si, og litt på siden, kanskje, men er vi ikke glad for at "dama sitter bak knekten" ikke er en opplagt regel lenger?

Det er redaktøren, Geir, som er i pennen i dette spillet. De som kjenner Geir kjenner også igjen humoren i det skrevne ord, enkelte ting endres ikke...I samme blad kan man forøvrig se at Geir takker for blomster og gaver i forbindelse med sin 40-årsdag, så noen ting endrer seg jo.

Denne er hentet fra Knøkten, 12/99, og gir oss et videre bekjentskap med Hai den grusomme

"Hais innmeldinger ga meg mang en søvnløs natt. Med englefjes og uskyldige blå øyne bak blanke brilleglass herset han med makker og motpart i skjønn forening. Men i dette spillet falt han som offer for sin egen taktikk, mot et makkerpar som kjente hans finurligheter:

Denne artikkelen kom i Knøkten, desember 1999, og denne gangen er jeg ikke i tvil om at Arne Nordseth er i pennen. Så kan du jo selv gjette på hvem som er hovedpersonen i eposet.

"Dette handler om en av klubbens yngre spillere. Han ble født på en haug langt vest i kommunen. Han gråt nok mye da han fikk se stedet han skulle vokse opp. Men han lo godt da faren ristet noen kroner ut av sparegrisen sin og sendte gutten på bridgekurs."

Dere skal få et eksempel på hvordan en kan bli berømt for å ta knekken på seg selv. I NM-finalen for lag i 1977 skjedde dette (red.anm.: gudskjelov ikke meg denne gangen)

I finalen for lag deltar 8 av landets beste lag. Når det skjer med slike folk, så får en håpe at redaktøren er god nok til å klare det!

Det er alltid hyggelig å spille mot en skvisspesialist. En må bare beundre det fine "håndverket" som en ekspert utfører ved bordet. Redaktøren ga meg en stor og hyggelig opplevelse i vår i dette spillet:

Makker åpnet med 1 kløver i vest. Jeg meldte 1NT i øst, som jeg fikk spille (nå ville vest ha åpna 1NT og blitt spillefører i 3NT, men i tidligere tider åpna man 1NT med 16-18p). Redaktøren i syd startet med en liten spar. Jeg lasjerte de to første sparene, og var inne hos vest da den tredje sparen kom. Det var muligheter for hele tre "fisker". Men da det var hele 25hp på vår side, regnet jeg med at vi fikk et dårlig spill hvis kortene satt "pent".

Jeg spilte liten hjerter mot knekten. Nord la liten og jeg fikk for knekten. Hjerter likte jeg ikke å spille, så det sto mellom kløver og ruter. Kløverspill ville ødelegge forbindelsene. Så jeg la ned ruter ess, og fortsatte med en liten ruter. Redaktøren kom inn på kongen. Det var klart for meg at Svein satt med steng i hjerter og ruter. Jeg håpet nå at han også hadde steng i kløver!

Skviseksperten i sør la nå ned spar dame på bordet. Idet jeg la en liten kløver fra blindemann, utbrøt jeg: "Nå håper jeg at kortene virkelig sitter slik jeg drømmer om!" Og da svein gikk i tenkeboksen, var det klart at skviseksperten hadde klart å skvise sin egen makker. Svein skulle nå med seks kort igjen prøve å holde tre farger. Det var umulig! Han prøvde nå å lure meg med å kaste hjerter 10. Jeg toppet ut hjerterkongen og fikk resten. Ni stikk ga ren topp, men også åtte stikk ville gitt ren topp da det var dårlig "fiskebett" denne kvelden! En kunne tru at jeg hadde sett kortene til redaktøren, men de som kjenner ham vet at dette er umulig. Så snart han har fått sine 13 kort i hånda, setter han stolen i revers og forsvinner fra bordet!

Dette var en kveld jeg aldri vil glømme! Nå har skviseksperten tatt knekken på klubbspillere, sin egen makker og NM-finalister, så nå mangler det bare at han tar knekken på seg sjøl med en såkalt "selvmordspølseskvis". Pølseskvis kaller vi det når en stakkar mener han er skvist og kaster ståkort. Som regel er det motparten som spiller slik at det går i surr for en stakkar. Men når han selv setter det hele i sving og tar knekken på seg selv, kalles det "selvmordspølseskvis".

Følgende artikkel er sakset fra Knøkten høsten 1999, og ført i pennen av den smått legendariske Arne Nordseth. Arne har en svært sentral rolle i hele bridgeklubbens historie, og var også en svært habil bridgespiller. Han var også en talentfull skribent og ikke minst tegner, noe sikkert flere enn meg har minne om. Artikkelen er da også av høy kvalitet, og som vi husker Arne var det en liten skadefro og vennskapelig ert med i bildet. Arne var en svært god vinner.

"Redaktøren" i artikkelen er Geir, og her er han hovedperson i en instruktiv fortelling om skvis. Jeg har valgt å dele artikkelen i tre deler, men i Knøkten var den presentert i ett, over fire helsider:

"Å skvise beytr jo det samme som å presse eller klemme. I klubben har vi regnet med at redaktøren var en ekspert på disse tingene, så det har undret oss litt at han ikke har tatt disse egenskapene i bruk ved kortbordet, men i høst begynte han å fable om skviskort og trusselkort, så vi skjønte at han hadde begynt å studere skvisen for alvor.

Denne lille historien er også fra Knøkten, 2. utgave i 1999:

"Går du i giftetanker? Den ideelle kone for en bridgespiller burde være en bridgespillerske. Dermed kunne man dyrke en felles hobby. Men at et slikt samliv også har sine mørke stunder forteller følgende historie om:

Det bridgespillende ektepar hadde lang erfaring ved det grønne bord. Her hadde de opplevd mange av de gledene og sorgene som de femtito kort kan gi. En høstaktig ettermiddag kom kona kledd i en helt ny kjole. Mannen fordypet i "Knøkten" merket ingenting til denne fornyelsen. Etter en times tid sa kona meget iriitert: "Du bryr deg ikke lenger om meg. Du ser ingen ting lenger!" Som de fleste menn la mannen fra seg "Knøkten" og så forbauset på sin ektemake.

"Du sitter bare nedgravd i "Knøkten" uten å tenke på meg", snufset hun videre. "Jeg er sikker på at du ikke engang husker bursdagen min eller bryllupsdagen vår."

Vel, når sant skulle sies var han ikke helt sikker på datoene. "Åh", fortsatte hun i det et par tårer trillet nedover kinnet hennes. "Du husker sikkert ikke hvor vi dro på bryllupsreise heller."

Et beskjemmet kremt bekreftet hennes mistanker. "Du husker vel ikke når vi møttes første gang." Nå var tåreflommen blitt sterkere.

"Jo", sa han og lysnet betraktelig i stemmern, "du satt i tredje hånd og åpnet med kongen tredje i spar, hjerter ess, dame fjerde i ruter.....Hva er det nå da?"