Den uheldige engerdølen måtte også godta den nye hverdagen med innskrenkninger i hva man kunne foreta seg og hvor man kunne være, i tillegg til at han pliktoppfyllende vasket hender og hosta i armkroken, holdt avstand og ellers gjorde det myndighetene ba ham om. De som kjenta ham ville vel si at han sjeldent eller aldri hadde latt seg føye slik han nå gjorde.

Han hadde også innfunnet seg med at den nye hverdagen ei god tid fremover nok ville være nettbridge. Det hadde jo sine muligheter det også, selv om han nok savna å sitte ved filten og kjenne de mjuke plastkorta mot håndflata. En kveld han hadde meldt seg på til en nettbridge-turnering med makker kom han sterkt ut fra startblokkene. Den uheldige engerdøl var, tross sitt ikke alltid så innyndende vesen, en habil kortspiller; belest, og kunne på sitt beste hente frem et og annet triks. Følgende kort kom ham i hende første runden:

Som syd åpna han i 1NT med sin gode ruterfarge, og dermed endte han opp som spillefører i 4 spar. Vest spilte ut defensivt med hj-8, toppen fra ingenting, dekka med 10'eren, kongen og esset.

Den uheldige engerdøl vurderte korta nøye, hvilke utfordringer hadde han foran seg? Han hadde to kløvertapere, og dermed måtte sparen løses med bare én taper. Det enkleste ville vel være å spille en liten spar fra bordet mot dama? Eller fantes det andre muligheter?

 

Den uheldige engerdøl lengtet som alltid etter å kunne være midtpunkt og forsidestoff. Han jaktet det spektakulære; hvis det vant frem ville han kanskje nå frem til bridgespaltene i nasjonal bridgepresse? Nå hadde han funnet en variant som var hentet fra selveste kremen av internasjonal bridge. Han spilte seg inn på bordet på hj-Q og spilte en liten spar mot hånda. Øst la i tempo en liten spar og den uheldige engerdøl la med stor selvtilfredshet spar-7 som tapte mot vests knekt.

Hva var dette for noe? Hadde han trykka feil? Ånei, den uheldige engerdøl hadde nok ikke trykka feil. Denne posisjonen hadde han drømt om i årevis, og var han heldig så var det nå muligheter for endelig å kunne få det til. En forfjamsa vest tar for kløver-esset, og ny kløver til østs konge og en tredje runde som stjeles i bordet. Nå spiller den uheldige engerdøl seg hjem på hånda med en ruter og drar intet mindre enn spar-Q! Vest legger lavt, og nå er vår helt i fyr og flamme. Han legger også liten spar i bordet, og øst følger med akkurat det kortet vår venn håpa: Spar-10!

Var det ikke fantastisk! Etter alle disse år hadde den uheldige engerdøl endelig klart å eksekutere en intrafinesse, noe av det fineste og edleste bridge-sporten hadde å by på. Nå er det bare å kreve inn resten av stikkene og vente på applausen. Men så plutselig - skjermen går i svart! "Tournament cancelled". "Tournament cancelled?!!? Hva slags tull er dette? Hvor er turneringa? Hvor er spillet, hvor er korta? Hvor er hyllesten?"

Selvfølgelig, var det ikke likt seg? Den fordømrade nettbridgen kunne reise til Bloksberg! Her hadde den uheldige engerdøl gjennomført sitt livs coup, men i samme øyeblikk var korta borte som et flyktig minne på server et forblåst sted i Sibir, Alaska eller Alvdal. Den uheldige engerdølen klapper lap-top'en igjen med et smell; nå var han drittlei denne nedstenginga av samfunnet.